Mål på fôreffektivitet

Fôr å beskrive den potensielle økonomiske gevinsten av ei mer fôreffektiv ku i utvalget fra de 14 besetningene, har vi valgt å bruke en modell der fôreffektivitet beregnes som energiforbruk per kg EKM. For å finne økonomisk gevinst har vi omregnet energiforbruk og ytelse til økonomiske verdier. Tabellell 1 viser egenskaper som er lagt til grunn for å identifisere de tre gruppene med høy, middels og lav fôreffektivitet.

Forutsetninger for beregningene

Vi har i de videre beregningene valgt å benytte gjeldende gjennomsnittspriser for grovfôr og kraftfôr samt gjeldende mjølkepris i markedet. Vi har i tillegg tatt utgangspunkt i en fôrrasjon på 1/3 kraftfôr og 2/3 grovfôr. Vi gjør oppmerksom på at flere av variablene kan endre seg over tid. Regnestykket kan derfor endre seg noe ut fra når beregningene foretas.

Vi har beregnet det genetiske potensialet til kyrne i datauttrekket og har omregnet dette potensialet til kroneverdier. På dette grunnlaget har vi kommet fram til den gjennomsnittlige inntekten på mjølkeytelse og gjennomsnittlige kostnaden for fôr per dag for de tre gruppene kyr med henholdsvis høy, middels og lav fôreffektivitet (se tabell 2).

Gevinst på nesten 100 000 kroner

Med basis i tabell 2 sammenligner vi det økonomiske resultatet i to ulike besetninger. I besetning A har bonden kun kyr med høy fôreffektivitet. I besetning B finner vi kun kyr med lav fôreffektivitet. Begge besetninger har 30 kyr. Beregningene viser at besetning A med kyr i kategorien Høy fôreffektivitet vil ha en økt gevinst på ca. kr 98 500,- på årsbasis i forhold til besetning B, som kun har kyr i kategorien Lav fôreffektivitet.

Potensial i framtidig avlsarbeid for fôreffektivitet

Eksempelet vi viser i denne artikkelen illustrerer det økonomiske potensialet ved å implementere fôreffektivitet som en egenskap i det totale avlsmålet for NRF på sikt. Vi gjør oppmerksom på at dataene som er benyttet gir et forenklet bilde, men det gir en indikasjon på potensialet for sparte fôrkostnader på sikt. Det er fortsatt arbeid som gjenstår før fôreffektivitet kan tas inn i avlsmålet, men vi forventer å kunne presentere den første versjonen av en indeks for fôreffektivitet i løpet av 2026. Det vil fortsatt være viktig å øke datamengdene videre slik at vi etter hvert oppnår en GS-sikkerhet som er høy nok til at vi kan vektlegge det i avlsmålet.